Krigen I Kosovo
– Livet er forferdelig for eldre her i Kosovo. PRISGITT FAMILIEN: Diabetessyke og slagrammede Behixhe Rudi ( 85) i Pristina får bare 700 kroner i månenden til å klare seg. Hun er helt prisgitt hjelpen fra sønnen og svigerdatteren. Foto: Henden, Harald Får ikke det de betalte inn Denne helgen var det akkurat 10 år siden Kosovo erklærte uavhengighet fra Serbia, men fortsatt er tilstanden i landet langt fra normalisert slik man håpet på i 2008. Økonomisk nød i landet ble en rask demper på euforien etter uavhengighetserklæringen. Særlig kosovoalbanske pensjonister strever med å skrape sammen penger til hverdagen. I Kosovos hovedstad Pristina får VG komme inn på et aktivitetshus for eldre. Her sitter krokede sjeler tett i tett på trebenker med ytterklær og luer på, og spiller sjakk. I etasjen over pågår det en kamp som har vart i årevis: Kampen for å få utbetalt pensjon. – Vi har bidratt til samfunnet i mer enn 40 år, men når det er vår tur til å kunne leve på det vi har spart opp, får vi ingen ting!
Krigen movie
Kommentar Av: Hans Rustad 5. mars 2003, 12:31 Krigen mot Saddam kan i beste fall være unnagjort på to uker, tror Wesley Clark, som hadde kommandoen under Kosovo-krigen. Men krig er noe av det minst forutsigbare som finnes, og mye kan gå galt. Clark minner om hvor lenge det sto på under Golf-krigen i 1991 (42 dager), Bosnia -95 (17 dager), Kosovo (78 dager) og Afghanistan (76 dager). Les også Looks like Wes Clark's gonna - 30. august 2003 Pilger får pepper - 27. desember 2004 US' soldater i heroisk lys - 13. november 2004 Bush fucked up - 20. august 2004 Fremstående serbisk politiker i Kosovo drept - 16. januar 2018 Hvordan forsvare Europa? - 11. august 2008 Brønnene i Kosovo - 9. oktober 2005 Bjørneboe og Pilger - 21. desember 2004 Strømlinjeforming av virkeligheten - 28. mars 2004 Kosovo - ny nasjon - 17. februar 2008 Mest lest Rapperen Kaveh tiltalt for grov vold mot NRK-journalist 14. mai, 2020 Her kommer de «sårbare» 12. mai, 2020 Lille My banket opp hele ransgjengen 5. mai, 2020 Grotesk drapssak ryster Sverige.
Og virkeligheten kan likne litt på den Makhno opplevde for 100 år siden da Den russiske revolusjonen framfor noe annet ble et ukrainsk blodbad. Det var i årene fra 1917 til 1920 hovedstaden Kiev ble hærtatt 14 ganger, av forskjellige ukrainske nasjonalister, russiske tsarister, Polen, Tyskland, og selvsagt av bolsjevikene - mange ganger. I suicidale bølger slåss bror mot bror, og det mest suicidale politiske prosjektet av alle var det til Nestor Makhno, anarkisten som ville virkeliggjøre sin utopiske drøm i borgerkrigenes kaos. Anarki i Ukraina Dette var første gang Ukraina ble født. Gjenfødelsen foregår nå, og det er i forhold til den Zjadan er både tilskuer og deltaker. Og det er her - etter å ha tenkt seg om litt - Zhadan sier at krigen som nå har foregått i Øst-Ukraina i snart tre år - er nasjonsbyggende. Og han legger til et - dessverre. - Krigen har bevist at vi er ett folk. Bare krigen kunne vise oss det. Krigen gjorde at våre grenser ble ukrenkelige, sier Zjadan. Han er inne på noe vesentlig, fordi Ukraina er et særdeles vanskelig land, kulturelt og historisk, der øst og vest har forvaltet hvert sitt sett av kulturelle koder og historiske symboler.
Vi får ikke det vi betalte for!, tordner Shaban Kajtazi (77), tidligere advokat og nå formann i pensjonistforeningen i Pristina. Nekter å betale ut Da krigen tok slutt og Kosovo brøt ut fra Yugoslavia i 1999, mistet de rundt 90. 000 pensjonistene i Kosovo, med unntak av kosovoserbere, sine oppsparte pensjoner. Pensjonsfondet som kosovoalbanerne hadde betalt inn til, forble nemlig i Serbias varetekt, og landet nekter å betale ut pengene. Årsaken er at Serbia ikke anerkjenner Kosovo som en uavhengig stat. Velferdsdepartementet i Kosovo har regnet seg frem til at disse pensjonistene har godt over en milliard euro «frosset» i Serbia, forteller de eldre til VG, rundt et bord i det litt slitne klubbhuset. – Det ville gjort endret livet fullstendig å få de pengene. Nå har vi pensjonister hverken råd til medisin, strøm eller husleie. Men det dreier seg faktisk ikke bare om disse store utgiftene: Jeg drømmer om slike enkle ting som å kunne kjøpe en bok, sier Adil Fetahu ( 80) vemodig fra en brun striesofa.
- Oppskrift laks
- Mener krigen i Ukraina samler folket: - Bare krigen kunne vise oss det - Dagbladet
- Krigen i kosovo war
Dette er også noe Zjadan med stort hell undersøker i sin bok. Jakten på seg selv - Vi leter etter oss selv, både som samfunn, og i litteraturen, sier Zjadan. Han forteller at språk-saken - ukrainsk eller russisk - er spesielt viktig. Mens Zjadan selv skriver på ukrainsk, så sier han at det også er viktige forfattere som skriver på russisk. Men dette er forfattere som ikke støtter det russisk-inspirerte opprøret i fylkene Donetsk og Luhansk i øst. - Det er ingen viktige intellektuelle som støtter opprøret i øst, sier Zjadan. Han sier han er forsiktig optimist, både på den unge nasjonens, og på litteraturens vegne, nettopp fordi han ser de nasjonsbyggende prosessene fedrelandet går gjennom. Og så har Zjadan et hjertesukk til oss i Vesten, som er utålmodige med det ukrainske prosjektet, som mange mener går for sakte, og er for selvmotsigende: - Men det er noe som er vanskelig å forklare for folk i Vesten. Dere har hatt uavhengighet hele livet, det er en selvfølge. Men vi må kjempe for den hver dag.
